Når klimaendringene fortsetter å utgjøre en global trussel, ser ny forskning fra University of Arizona på hvordan de kan påvirke verdens største arbeidsgiver: det amerikanske forsvarsdepartementet.
Et team med forskere fra University of Arizona satte seg fore å forstå hvordan klimaendringer kan påvirke forsvarsdepartementets fasiliteter og aktiviteter over hele kloden, og hvilke tiltak avdelingen kan ta for å både reagere på klimarelaterte trusler og redusere sine egne bidrag til klimaendringer.
Teamet så spesielt på fire militærbaser i det sørvestlige USA: Fort Huachuca i Sør-Arizona, Naval Base Coronado i Sør-California, og Arizonas Barry M. Goldwater Range East og Barry M. Goldwater Range West.
De jobbet med forbindelser og personell på hver base for å identifisere potensielle klimarelaterte trusler mot basene og deres operasjoner. Deretter, gjennom workshops og diskusjoner, skisserte personell ved hver base tilpasnings- og avbøtingsstrategier som basene bør vurdere å implementere, noe UArizona-forskerne oppsummerte i papiret sitt.
Konsekvensene av klimaendringer har allerede blitt følt av noen av basene forskerne har studert. Forfatterne skriver for eksempel at branner og flom etter brann er betydelige bekymringer for ressursforv altere ved Fort Huachuca, og en liten skogbrann i 2011 brant en del av marinebasen Coronado. Den typen hendelser er sannsynligvis i det minste forverret av klimaendringer, skriver forskerne.
"DOD må tilpasse seg klimaet for å beskytte sine egne fasiliteter, aktiviteter, ressurser og infrastruktur," sa studiemedforfatter Don Falk, professor ved School of Natural Resources and the Environment.
"Det har vært et overraskende stort antall fremtidsrettede politiske uttalelser knyttet til klimatilpasning innen DOD," sa Falk. "Avdelingen har i lang tid erkjent at klimaendringer er en alvorlig sak."
Imidlertid er det ikke uten utfordringer å sette politikk ut i livet på individuelle baser, som forskerne skisserer i sin studie.
Utfordringene
Hindringer som hyppig lederskifte og basetjenestemenns begrensede tilgang til beslutningstakere i det militære hierarkiet kan gjøre det vanskelig å sette klimatilpasning og avbøtende strategier ut i livet, skriver forskerne.
I tillegg fant forskerne at klimaendringers forpliktelser fra høytstående tjenestemenn ikke alltid blir oversatt til handling på bakken.
Et annet problem er utilstrekkelig opplæring, kapasitet og insentiver til å integrere klimainformasjon i kortsiktig og langsiktig planlegging.
Høy turnover blant basesjefer kan også skape et miljø der det mangler oppmerksomhet på langsiktige spørsmål som klimaendringer, skriver forskerne. I de fleste tilfeller er basesjefer ved installasjoner i maksim alt tre år.
"Dette er et problem som er endemisk på tvers av klimaspørsmålet, inkludert i Kongressen. Folkevalgte arbeider innenfor valgsykluser som er bare noen få år lange," sa Gregg Garfin, hovedforfatter av studien og direktør for universitetets Southwest Climate Adaptation Vitensenter.
Anbefalingene
Forfatterne av studien sier at å gjøre meningsfulle endringer i avdelingen kan begynne med å understreke risikoen for DOD-oppdrag.
"Avdelingens måte å tenke på handler om å sikre oppdragsberedskap, og så det er døråpningen til å jobbe med klimatilpasningsstrategier med dem," sa Garfin, som også er direktør for vitenskapelig oversettelse og oppsøking for Arizona Institutes for Resiliens og en førsteamanuensis ved Skolen for naturressurser og miljø.
Også viktig, sa Garfin, er å finne mestere på individuelle baser for å lede klimatilpasningsinnsatsen.
"Dette er folk som vil gå opp og ta på seg denne saken, som vi syntes var veldig kritisk," sa Garfin.
DOD kan også forfølge klimarelaterte partnerskap med nærliggende grunneiere og andre organisasjoner, skriver forskerne.
"Avdelingen kan koordinere og lære av andre organisasjoner og dele læringen deres med naboene også, slik at avdelingen ikke trenger å gjøre alle de tunge oppgavene," sa Garfin. "Å bygge denne typen tilpasningskultur til klimaendringer på tvers av mange enheter tror jeg vil ha stor innvirkning."
I tillegg foreslår forskerne at avdelingen integrerer klimahensyn i eksisterende planer.
"I stedet for å legge en ny byrde på installasjoner for å utvikle en ny frittstående klimaplan, kan de inkludere noe risikoinformasjon i eksisterende planer og operasjoner," sa Garfin. "Det ser ut til å være den viktigste løsningen."
Noen av de enkleste endringene vil sannsynligvis være operative, sier forskerne. For eksempel bruker fly enorme mengder energi og produserer enorme mengder forurensning, sa Falk, så baser kan vurdere å operere utelukkende på elektriske kjøretøy.
Et eksisterende eksempel på en militærbase som praktiserer klimatilpasning er solkraftverket ved Davis-Monthan Air Force Base i Tucson. Basen har Luftforsvarets største operative solcellepanel, som gir en stor del av basens strømbehov.
UArizona-forskerteamet håper lignende tiltak kan iverksettes over hele landet.
"Som klimaforsker var det virkelig forfriskende å finne at på føder alt nivå hadde DOD kommet med mange klare, entydige faktabaserte uttalelser om klima," sa Falk. "Deres jobb er å gjenkjenne trusler og bekymringer som involverer sikkerheten til deres anlegg, aktiviteter og landet for øvrig."
Forskerne mener funnene deres kan brukes på andre store organisasjoner, eller til og med byer, som står overfor lignende press og utfordringer knyttet til klimaendringer.
"Jeg tror involveringen av Forsvarsdepartementet kan være en sann game changer for hele prosessen med klimatilpasning i samfunnet vårt, av minst to grunner," sa Falk. "De er så store, med et gigantisk energi- og ressursavtrykk, og alt de gjør vil ha en ringvirkning. For det andre har militæret troverdighet. Når militæret kommer rundt på noe, lytter folk."
Studien ble medforfatter av UArizonas Katharine Jacobs, Christopher O'Connor, Arin Haverland, Jeremy Weiss, Adriana Zuñiga-Terán og avdøde Raphael Sagarin, som var hovedetterforsker på prosjektet frem til han gikk bort i 2015. Ytterligere medforfattere er Anna Haworth og Alastair Baglee fra risikostyringskonsulentfirmaet Willis Towers Watson i Cardiff, Wales, og Jonathan Overpeck ved University of Michigan. Studien ble finansiert av DODs Strategic Environmental Research and Development Program.
