Beregningsmodeller antyder at smeltevann med opprinnelse i det dype indre av Grønland kan strømme i hele lengden av en subglasial dal og gå ut ved Petermannfjorden, langs den nordlige kysten av øya. Oppdatering av isdekkemodeller med denne åpne dalen kan gi ytterligere innsikt for fremtidige klimaendringer.
Radarundersøkelser har tidligere kartlagt Grønlands berggrunn begravd under to til tre tusen meter med is. Matematiske modeller ble brukt for å fylle ut hullene i undersøkelsesdata og utlede berggrunnsdybder. Undersøkelsene avslørte den lange dalen, men antydet at den var segmentert, og hindret vann i å strømme fritt gjennom den. Toppene som deler dalen i segmenter vises imidlertid bare i områder der den matematiske modelleringen ble brukt til å fylle ut manglende data, så de kan ikke være ekte.
Christopher Chambers og Ralf Greve, forskere ved Hokkaido University's Institute of Low Temperature Science, ønsket å utforske hva som kan skje hvis dalen er åpen og smeltingen øker i et område dypt i Grønlands indre kjent for å smelte. I samarbeid med forskere ved Universitetet i Oslo kjørte de en rekke simuleringer for å sammenligne vanndynamikk i Nord-Grønland med og uten dalsegmentering.
Resultatene, nylig publisert i The Cryosphere, viser en dramatisk endring i hvordan vann som smelter ved bunnen av isdekket ville flyte, hvis dalen virkelig er åpen. Et tydelig subglasi alt vassdrag går hele veien fra smeltestedet til Petermannfjorden, som ligger mer enn 1000 kilometer unna på den nordlige kysten av Grønland. Vassdraget vises først når dalsegmentering fjernes; det er ingen andre store endringer i landskapet eller vanndynamikken.
"Resultatene stemmer overens med en lang subglasial elv," sier Chambers, "men det gjenstår betydelig usikkerhet. For eksempel vet vi ikke hvor mye vann, om noe, som er tilgjengelig for å strømme langs dalen, og hvis den faktisk går ut ved Petermannfjorden eller fryses på nytt, eller slipper unna dalen underveis."
Hvis vann renner, foreslår modellen at det kan krysse hele lengden av dalen fordi dalen er relativt flat, lik en elveleie. Dette tyder på at ingen deler av innlandsisen danner en fysisk blokade. Simuleringene antydet også at det var mer vannføring mot fjorden med en jevn dalbunn satt til 500 meter under havet enn når den ble satt til 100 meter under. I tillegg, når smeltingen økes bare i det dype indre ved et kjent område med basalsmelting, økes det simulerte utslippet nedover hele dalens lengde bare når dalen er frigjort. Dette antyder at et ganske finjustert forhold mellom dalformen og overliggende is kan tillate at en veldig lang vannvei nedover dalen kan utvikle seg.
"Ytterligere radarundersøkelser er nødvendig for å bekrefte at simuleringene er nøyaktige," sier Greve, som har utviklet modellen som ble brukt i studien, k alt Simulation Code for Polythermal Ice Sheets (SICOPOLIS). "Dette kan introdusere et fundament alt annerledes hydrologisk system for Grønlandsisen. Riktig simulering av et så langt subglasi alt hydrologisk system kan være viktig for nøyaktige fremtidige isdekkesimuleringer under et klima i endring."
