Forskere ved University of Kent har utviklet en ny metode for å bestemme genfunksjon i et gjennombrudd som kan ha store implikasjoner for vår forståelse av livets prosesser.
Et team ved Universitetets School of Biosciences utviklet en ny beregningsmetode som gjorde dem i stand til å tilordne funksjoner til gener som hittil hadde ukjent funksjon.
En tilnærming for å forbedre forståelsen av livets grunnleggende egenskaper og krav er å generere organismer med et minim alt genom, dvs. det minste antallet gener som muliggjør liv.
Dr Mark Wass, professor Martin Michaelis og Magdalena Antczak studerte organismen med det minste genomet som er generert så langt, basert på en bakterie (Mycoplasma mycoides) som er dyrket i et næringsrikt miljø. Den inneholder 473 gener, hvorav nesten en tredjedel (149) har en ukjent funksjon, noe som illustrerer begrensningene i vår nåværende forståelse av hvordan livet fungerer.
Kent-forskerne utviklet en ny beregningsmetode som gjorde dem i stand til å tilordne funksjoner til 66 av genene med ukjent funksjon. De fant at mange av de kodede funksjonene har en rolle i stofftransport inn og ut av cellen.
Dr Wass sa: 'Dette ser ut til å reflektere kravene til en organisme med et minim alt genom i et næringsrikt miljø. Hvis næring er tilgjengelig i overflod, er det ikke behov for mange gener som utfører metabolske funksjoner, men transportører som muliggjør næringstransport inn i cellen og utskillelse av (giftige) metabolitter ut av cellen blir kritiske.
'Dette indikerer at det ikke er ett minim alt genom, men at naturen til et minim alt genom alltid vil bli formet av miljøet. Følgelig består et minim alt genom av et sett med essensielle gener, som er uunnværlige for alle former for liv, og et andre sett med fasilitatorgener, som muliggjør liv i et bestemt miljø.'
Teamet sier at funnene deres bør bane vei for mer fokusert forskning på identifisering av essensielle og tilretteleggende gensett for å fremme forståelsen av livets grunnleggende prosesser.
